Alt om flått – trygt forklart

Velkommen til flått.org

Flått har blitt en fast del av norsk natur – og av norske somre. Det lille spinndyret sitter i gresset langs turstien, i hagen, på hyttetomta og i skogkanten, og hvert år får titusenvis av nordmenn et flåttbitt. De aller fleste bittene er heldigvis helt ufarlige. Men fordi flåtten kan overføre sykdommer som borreliose og skogflåttencefalitt (TBE), er det verdt å vite hvordan du unngår bitt, hvordan du fjerner en flått riktig, og hvilke tegn du skal følge med på etterpå. Det er nettopp det du finner her: rolige, faktabaserte svar på det folk faktisk lurer på.

Et lite dyr med stor betydning

Flått er ikke et insekt, men en midd i familien med edderkopper – en voksen flått har åtte bein. Den vanligste arten i Norge er skogflått (Ixodes ricinus), og de siste årene har den spredt seg både nordover og høyere til fjells. Mildere vintre og et varmere klima gir lengre flåttsesong og nye områder der flåtten trives. Flåtten lever i flere år og går gjennom tre stadier – larve, nymfe og voksen. Det er de bittesmå nymfene, på størrelse med et knappenålshode, som står for de fleste bittene på mennesker, rett og slett fordi de er så lette å overse. Flåtten hopper ikke og faller ikke ned fra trær; den sitter og venter på et gresstrå og griper fatt når du streifer forbi.

Sykdommene flåtten kan gi

Den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge er borreliose, en bakterieinfeksjon som kan behandles effektivt med antibiotika. Det første tegnet er ofte erythema migrans – en rød ring som langsomt vokser utover fra bittstedet noen dager til uker etter bittet. Oppdager du en slik ring, skal du kontakte lege. Ubehandlet kan borreliose gi mer alvorlige plager som nevroborreliose og ledd­betennelse, men med riktig behandling er utsiktene gode.

Den andre viktige sykdommen er TBE, forårsaket av et virus. Mot TBE finnes det ingen medisin – men det finnes en vaksine. TBE finnes særlig i risikoområder langs Sørlandet og Oslofjorden, og FHI anbefaler vaksine til dem som ofte får flåttbitt i disse områdene. Er du usikker på om vaksinen er noe for deg, kan du bruke vår TBE-veiviser. Flåtten kan også overføre noen mer sjeldne sykdommer, som anaplasmose og babesiose – du finner en samlet oversikt over alle flåttbårne sykdommer her.

Det viktigste: unngå bittet

God flåttbeskyttelse er enkelt og virker. Bruk myggmiddel med DEET eller ikaridin på huden, gå med lange bukser og lyse klær i skog og mark, og – aller viktigst – sjekk kroppen etter hver tur. Flåtten liker seg på varme, fuktige steder som lyske, knehaser, armhuler og hårfeste. Finner du en flått, skal du fjerne den riktig: grip nær huden med en flåttfjerner eller pinsett og dra rett ut. Du skal aldri bruke smør, olje, sprit eller varme for å få den til å slippe – det kan tvert imot øke smitterisikoen. Jo raskere flåtten fjernes, desto lavere er risikoen for borreliasmitte.

Flått og dyra dine

Hund, katt, hest og husdyr plages minst like mye av flått som vi mennesker. Hunder er ekte flåttmagneter og bør beskyttes med spot-on, halsbånd eller tabletter. For katt gjelder en livsviktig advarsel: mange flåttmidler til hund inneholder permetrin, som er dødelig giftig for katt. Bruk aldri hundemidler på katten. I temaet Flått og dyr finner du trygg beskyttelse og fjerning for alle dyra dine.

Flått på reise

Flått er ikke bare et norsk fenomen. Reiser du utenlands, kan du møte arter og sykdommer vi ikke har hjemme – fra høy TBE-forekomst i Sentral-Europa og Baltikum til Rocky Mountain-feber i USA og alfa-gal-syndrom, en kjøttallergi som kan utløses av flåttbitt. I temaet Flått på reise går vi gjennom risiko og forebygging land for land, slik at du kan reise trygt.

Når er flåtten aktiv?

Flåtten våkner når det blir mildt om våren og holder seg aktiv til langt ut på høsten – i praksis fra mars til november, med de to store toppene om våren og på sensommeren. Så lenge temperaturen holder seg over noen få plussgrader, kan flåtten være på jakt. Det betyr at du bør ta forholdsregler gjennom hele den lyse delen av året, ikke bare midtsommers. Vil du vite hvor aktiv flåtten er akkurat nå, kan du sjekke flåttsesong-verktøyet vårt, eller lese mer om flåttsesongen i Norge. Om vinteren forsvinner ikke flåtten – den går i dvale og tåler kulde godt, godt beskyttet under snø og løv.

Myter og misforståelser

Rundt flått florerer det med myter. Mange tror at flåtten hopper ned fra trær, at man må «skru» den ut mot klokka, eller at et lag med smør får den til å slippe taket. Alt dette stemmer ikke. Flåtten sitter i lav vegetasjon og kravler oppover, den skal dras rett ut, og fett eller varme kan tvert imot gjøre at den gulper opp mageinnhold og øker smitterisikoen. En annen vanlig misforståelse er at ethvert flåttbitt betyr sykdom – i virkeligheten er de aller fleste bitt helt ufarlige. Vi har samlet de vanligste mytene om flått og forklart hva som faktisk er sant, slik at du kan forholde deg til flåtten med kunnskap i stedet for frykt.

Slik er flått.org bygd opp

Nettstedet er delt inn i sju temaer du finner i menyen øverst: biologi og fakta, flåttbitt, borreliose, TBE og andre sykdommer, beskyttelse, flått og dyr, og flått på reise. Til sammen finner du over hundre artikler. I tillegg har vi laget praktiske verktøy – en TBE-veiviser, en symptomsjekk, en flåttsesong-indikator og en flåttmiddel-velger – samt en ordliste som forklarer faguttrykkene. Leter du etter noe spesielt, kan du bruke søket.

Kilder du kan stole på

Flått.org gir generell informasjon, ikke individuelle helseråd. Alt fagstoff bygger på anerkjente kilder som Folkehelseinstituttet (FHI), Helsenorge, Mattilsynet og Veterinærinstituttet, og innholdet gjennomgås ved sesongstart hver vår. Ved mistanke om sykdom skal du alltid kontakte lege eller legevakt (telefon 116117), og ved sykdom hos dyr en veterinær. Målet vårt er å gi deg trygg kunnskap slik at du kan nyte naturen – med flåtten på trygg avstand.

Utgiver: Nordic Webinvest Ltd. Ansvarlig redaktør: Terje Moy.