Hva er flått? Alt om den blodsugende midden
Sist oppdatert: juli 2026
Flått er et lite blodsugende dyr som lever i naturen over store deler av Norge. Mange tror flåtten er et insekt, men den er faktisk en midd og tilhører edderkoppdyrene (spinneldyrene). En voksen flått har åtte bein, akkurat som en edderkopp. Her får du oversikten over hva flått er, hvordan den lever og hvorfor den er verdt å ta på alvor – uten å skremme.
Flått er en midd, ikke et insekt
Det er en vanlig misforståelse at flått er et insekt. Insekter har seks bein og ofte vinger. Flåtten har derimot åtte bein som voksen og tilhører gruppen midder innen edderkoppdyrene. Den har verken vinger eller evne til å hoppe.
Den vanligste arten i Norge er skogflått (Ixodes ricinus). I deler av Nord-Norge finnes også taigaflått, som kan bære de samme sykdommene. Vil du vite mer om den vanligste arten, kan du lese om skogflåtten.
Viktig
Flått hopper ikke, flyr ikke og faller ikke ned fra trær. Den sitter på gress og lav vegetasjon og kravler oppover når du streifer forbi.
Slik lever flåtten av blod
Flåtten lever av blod fra dyr og mennesker. Den har et spesialisert munnparti som borer seg inn i huden, og den sitter fast mens den suger blod i timer til dager. En flått som nettopp har bitt seg fast er ofte bare noen få millimeter stor, mens en flått som har sugd seg full kan bli mange ganger større og gråaktig.
Flåtten er avhengig av blodmåltider for å utvikle seg videre gjennom livet sitt. Den tar ett blodmåltid i hvert av sine tre aktive stadier.
Livssyklusen: larve, nymfe og voksen
Flåtten går gjennom tre aktive stadier over omtrent to til tre år:
- Larve – bittelita, med seks bein
- Nymfe – fortsatt svært liten (rundt 1–2 mm)
- Voksen – størst, med åtte bein
Nymfene står for de fleste smittsomme bittene på mennesker, rett og slett fordi de er så små at de lett overses. Du kan lese mer i artikkelen om flåttens livssyklus og om hvor stor en flått er.
Hvor og når finner du flått?
Flåtten trives i fuktig vegetasjon: høyt gress, løvskog, kratt og langs stier. Den er aktiv når temperaturen er over cirka 4–7 °C, typisk fra mars til november, med topper om våren og på sensommeren. Milde vintre gjør at sesongen blir lengre, og flåtten sprer seg nordover og til høyere strøk.
Verter for flåtten er blant annet smågnagere, fugler og hjortedyr som rådyr og hjort. Der det er mye hjortedyr, er det ofte mye flått. Les mer om hvor flått lever og om flåttsesongen i Norge.
Er flått farlig?
De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Men flåtten kan overføre smitte, og de to viktigste flåttbårne sykdommene i Norge er:
- Borreliose – en bakteriell infeksjon som behandles med antibiotika. Et vanlig tidlig tegn er et rødt, ringformet utslett rundt bittstedet.
- Skogflåttencefalitt (TBE) – en virusinfeksjon som kan gi hjernebetennelse. Det finnes ingen behandling mot selve viruset, men en vaksine forebygger.
Tips
Sjekk kroppen etter turer i skog og mark, og fjern flått samme dag. Rask fjerning reduserer risikoen for borreliasmitte. Se hvordan i guiden om å fjerne flått riktig.
Risikoen for smitte er lav ved korte bitt, men øker jo lenger flåtten har sittet. God rutine – sjekk, fjern og hold øye med bittstedet – er som regel nok.