Flått på sau og storfe (sjodogg)
Sist oppdatert: juli 2026
Medisinsk forbehold
Dette er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med veterinær. Ved sykdom hos dyret, kontakt veterinær.
Sau og storfe på beite i kystnære flåttområder er utsatt for flått og for sykdommer flåtten bærer. Hos sau er sjodogg (anaplasmose) den mest kjente – en febersykdom som særlig rammer lam. Storfe kan få babesiose («blodpiss»). Ved sykdomsutbrudd i besetningen bør du kontakte veterinær.
Sjodogg hos sau
Sjodogg er det tradisjonelle norske navnet på anaplasmose hos sau, forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Sykdommen overføres med flått og er vanlig på beite langs kysten på Sør- og Vestlandet.
Typiske tegn er høy feber, slapphet og nedsatt matlyst. Selve sjodoggen svekker immunforsvaret, slik at dyret lettere får følgesykdommer som leddbetennelse og andre infeksjoner. Det er ofte disse følgeinfeksjonene som gir de største tapene.
Særlig utsatt: lam
Lam som slippes på flåttbeite for første gang er mest utsatt for sjodogg, fordi de ikke har utviklet motstandskraft. Sykdommen er en velkjent utfordring i saueholdet i kyststrøk.
Babesiose hos storfe
Babesiose skyldes en encellet parasitt som angriper de røde blodcellene, og overføres med flått. Sykdommen kalles folkelig «blodpiss» fordi nedbrytingen av røde blodceller kan gi rødbrun urin.
Andre tegn er feber, slapphet, nedsatt matlyst, blek slimhinne og redusert melkeproduksjon. Babesiose kan bli alvorlig og krever behandling hos veterinær.
Nar du bor til lege
Kontakt veterinær ved feber, slapphet, blek slimhinne eller rødbrun urin hos storfe, eller ved flere syke dyr i besetningen. Rask vurdering er viktig for prognosen.
Hvor er risikoen størst?
Flått trives i fuktig, mildt klima med høyt gress og kratt, særlig i kyststrøk på Sør- og Vestlandet. Flåttbestanden henger sammen med hjortedyr og annet vilt i området.
Risikoen er størst tidlig i beitesesongen og på nytt om høsten, når flåtten er mest aktiv. Dyr som beiter i skogkant og lyng møter mer flått enn dyr på åpne, kortklipte beiter.
Forebygging i besetningen
Tiltakene handler om å redusere flåttpresset og fange opp sykdom tidlig:
- Følg med på beitedyra, særlig lam, tidlig i sesongen
- Vurder beitevalg og beiterotasjon der det er mulig
- Ha en plan sammen med veterinær for besetninger på kjente flåttbeiter
- Snakk med veterinær om aktuelle preparater og eventuell behandling
Viktig
Bruk av flåttmidler og legemidler til produksjonsdyr skal skje i samråd med veterinær, blant annet av hensyn til tilbakeholdelsestider for kjøtt og melk.
Sammenheng med andre dyr
De samme flåttartene biter hest, hund, katt og folk. Anaplasmose (sjodogg) rammer flere husdyr, og mennesker kan i sjeldne tilfeller få anaplasmose fra flått. En generell oversikt finner du i flått og dyr: komplett guide.
Nar du bor til lege
Ved mistanke om sjodogg, babesiose eller andre flåttbårne sykdommer i besetningen, kontakt veterinær. De vurderer diagnose, behandling og forebygging tilpasset ditt beite.